Edvard på Engelaug

Her møter vi Edvard Munch i Løten sommeren 1882. 

– I syngespillet, som foreløpig heter «Edvard på Engelaug» ønsker jeg å gi oppmerksomhet til de 30-talls tegningene som Munch lagde da han var i Løten som 18-åring. Disse tegningene er svært viktige i Munchs kunstnerskap, og i formidlingen av Munch og Løten. Jeg tipper Edvard tegnet så flittig for å ha noe å vise frem til tante Karen i Oslo slik at hun kunne se at sommerferien i Løten ikke bare hadde vært tull og tøys, sier Tor.

Både Ole Thingstad og moren Ingeborg Thingstad, som bodde på Englaug i 1882, er med i syngespillet. Jørgen og Oliane Engeloug på nabogården har også fått sine egne sanger, og Munchs barnepike; Oline Fløtholen, som giftet seg med svensken Ole Fløtholen, har fått sangen «Leva unionen». De navnløse portrettene, som «spillemannen», «piperøykeren», «høybæreren» og  «veversken» har også fått ekte navn. Blant annet har portrettene som Munch kalte «Ung gutt» (under) og «Ung kvinne» blitt til «Lars» og «Marta», med sangen «Søster og bror». Og det er ingen tilfeldighet.

– Portrettene viser en velkledd gutt og jente som er cirka like gamle som Munch var sommeren 1882. I Romedal fantes det på den tiden en velstående gard med et søskenpar på samme alder som Munch. Jeg har derfor oppkalt personene på disse portrettene etter dem, og diktet en historie om at de kom innom Englaug en søndag i juni 1882, forklarer Tor.

Syngespillet «Edvard på Engelaug» gir mye kunnskap om gårdshistorien til Munchs fødegård og til arbeidersamfunnet på Ådalsbruk. Det har også innslag av både frimodige frøkner og romantikk – for det er jo ingen hemmelighet at Munch lot seg begeistre av de pene pikene i området her.

– Det blir også én duett, og det er nok det nærmeste vi kommer en «power ballade» i denne sammenheng, ler Tor.

Det er Tor Karseth som har skrevet alle de tre syngespillene om Edvard Munch i Løten. (Foto: Frederik Garshol)