«Jeg er født på Ole Thingstads gård i Løten» lo Edvard Munch da en journalist fra avisen «Hamar Stiftstidende» tok turen til Ekely, Munchs bosted i Oslo, i 1933 for å spørre Munch selv hvor han egentlig var født. Ryktene ville nemlig ha det til at den verdenskjente maleren var født i Munche-gården i Hamar, men nei, Edvard Munch kunne stolt fortelle journalisten at han kom til verden på et rom i 2. etasje på Englaug Østre i Løten.

Nært vennskap

Selv om familien Munch flyttet fra Løten før Edvard fylte året, var han sterkt knyttet til bygda hele sitt liv. Han vurderte også å flytte hit etter et utenlandsopphold i København i 1908. Både som 11- og 18-åring,  i 1875 og 1882, var Edvard Munch tilbake i Løten på sommeropphold hos Anton og Ingeborg Thingstad som fortsatt bodde på fødegården Englaug. Selv om det var ti år siden familien Munch flyttet fra Løten til Kristiania, var familiene fortsatt nært bekjente. Foruten å skrive brev til hverandre stakk Anton Thingstad ofte innom familien Munch når han hadde oppdrag i hovedstaden. Da fikk han overbrakt hilsninger og brev, besøkt fadderbarnet sitt Edvard og holdt familien Munch oppdatert på alt det spennende som skjedde på Englaug i Løten.

Glade sommerdager på Engelaug

Da Edvard (11) og broren Andreas dro til Englaug sommeren 1875 reiste de helt alene med toget til Eidsvoll og videre med dampskip til Hamar før de tok Grundsetbanen til Ådalsbruk. I et brev hjem til faren Oslo skriver Edvard om bekymringsløse og lystige sommeruker med fisking i Svartelva, hopping i høyet og indianerlek – Løten var utvilsomt Edvards fristed og sommerparadis:

«Vi er friske og morrer oss godt her oppe. Da vi kom på stasjonen var Thingstad der og han fulgte vi paa trenne til Engelhaug. Vi faar hoppe i høet saameget vi vil og fisker Aakjyter her i Elven der er næsten saa store som smaasild.»

(Fra et brev Edvard skrev til sin far Christian Munch 2. august 1875)

Lystig liv på landet

Barna måtte også hjelpe til på gården, både inne og ute. Edvard elsket dyr og på Englaug fikk han oppleve både hester og kyr på nært hold. Han ble kjent med naboene, tjenestekarene og tjenestejentene. Odelsønnen Ole Thingstad og Edvard streifet rundt i skog og mark, de brukte fantasien, lekte gjemsel og skjøt med pil og bue. Svartelva var da som nå full av åkyte og de var enkle å få på kroken. Tre møller og ei sag lå innenfor en radius på få hundre meter, så her var det mye spennende å utforske. I «gammelhuset», Englaug Østres kornmølle, bodde også møller og husmann Ole Gammelhuset, som tidligere hadde fraktet deilig flesk til familien Munch i Kristiania. Edvards barnepike fra fødeåret, Oline Fløtholen, hadde skaffet seg både mann og 6 barn siden sist.

Helsebringende sommeropphold  

Familien Munch hadde ikke råd til de store utskeielsene, men legefaren Christian Munch hadde stor tro på at opphold i frisk luft styrket barnas helse og gjorde dem motstandsdyktige mot sykdom. Dette var nok hovedgrunnen til at han hver sommer forsøkte å sende barna fra Oslo og ut på landet.

Som vi vet var Munchs liv preget av angst, og han hadde lange perioder med alkoholmisbruk og innleggelser på psykiatriske institusjoner. De lykkelige sommerdagene og gode barndomsopplevelsene fra Løten kunne ingen ta fra ham, og vennskapet med odelssønnen og barndomsvennen Ole Thingstad på Englaug varte livet ut.

Tilbake som 69-åring

Etter at journalisten fra Hamar besøkte Munch i Oslo i 1933, og fortalte ham at barndsomsvennen Ole Thingstad fortsatt bodde på Englaug, dro Munch til Løten på uanmeldt besøk.

«Vi satte så stor pris på disse hyggelige og elskverdige mennesker og jeg har så ofte tenkt på å besøke dem.»

Munch til journalisten i 1933

Munch var da 69 år gammel og han hadde ikke vært i Løten siden han var 18. Spenningen må ha vært stor. Endelig skulle han se stedet der hans foreldre stiftet familie, og både storesøster Sophie og han selv ble født. Edvard Munch vandret rundt blant ungdomsminnene. Mye var som før og han fikk se både salen med senga der han ble født, og farens gamle kontor. Han gjenkjente den gråblå døra inn til gjesterommet, og han husket godt hvor Ole og han sto da de skjøt med pil og bue på stalldøra. Pilhullene var fortsatt der – så mange år senere. Søsteren Sophies andaktsbok i svart og gull, som ble gitt som gave til familien Thingstad i 1878, var også tatt godt vare på. 

«Jeg var i går på Engelhaug og talte med Ole der var gammel snart 80 år. Det var ganske som før.»

Edvard Munch i et brev til søsteren Inger etter besøket på Engelaug i 1933.

Munch levde på denne tiden svært ensomt og tilbaketrukket i Oslo.