Edvard Munch var svært glad i tegningene han tegnet da han var 18 år og på besøk i Hamar og Løten. Han omtalte dem som «så opprinnerlige».

Blant annet tegnet han barnepiken sin i Løten – Oline Fløtholen – med et barn på fanget. Tegningen fikk navnet «Kone med barn», og i et brev skriver Edvard Munch senere at «Alma Mater var ikke blitt slik hvis jeg ikke hadde gjort en tegning i 18-årsalderen av en kone med barnet på Hedemarken ved mitt fødested med samme holdning og stil. Jeg har tegningen».

I 1933 bekrefter Munch i et brev til direktør Jens Thiis ved Nasjonalgalleriet at det var hans gamle barnepike Oline Fløtholen fra Løten som var modellen:

«Det vil intressere Dig at jeg har den tegning jeg i 18 års alderen på Hedemarken gjorde efter en bondekone med barn og som gav mig ideen til Alma Mater…»

Edvard Munch (1933)

Alma Mater inngår i auladekorasjonen i Universitetet i Oslo, som sto ferdig i 1916, og er den siste fullførte av de 11 veggfeltene i Universitetets aula. Edvard Munch jobbet med flere versjoner av Alma Mater, blant annet en versjon som var ferdig i 1940. Skissen til denne tegnet han inn i et brev til Dr. Karl Wefring, tidligere ordfører i Løten og venn av familien Munch.

Alma Mater = moder jord

I et research-notat av Elin Tinholt referes det til brosjyren «Auladekorasjonene og Munch» fra UiO der det står at Alma Mater uttrykker selve universitetet. Her tekkes linjene tilbake til Universitetet i Bologna, som opprinnelig het Alma Mater Studiorum (grunnlagt i 1088).

Barna i bildet utforsker verden, og slik beskrev Munch selv moren som gir næring til barna: “Alma Mater er fremdeles alma mater, men kan også bety Moder jord – Det er symbol på de mer ydre grenser af videnskaben… Hun gir videnskabens melk”. I ikonografien forener den nærende kvinnen det klassiske bildet av Caritas (nestekjærlighet) og den kristne Maria Lactans (ammende Madonna). Gjennom disse assosiasjonene er den lokale bondekvinnen, med klær i rødt, hvitt og blått, som i det norske flagget, gjort allmenngyldig og tidløs og plassert i et grønt landskap. Sammen med «Historien» tvers over rommet, fremstilles akademia som en stor familie gjennom generasjonene.»

Ikke helt fornøyd med Alma Mater

Tinholt skriver videre at Edvard Munch aldri ble helt fornøyd med Alma Mater. I sin Munch-biografi «Munch – nærbilde av et geni», skriver kunstsamleren og vennen Rolf Stenersen at Edvard Munch malte om maleriet i Aulaen tjue ganger.

I brev til vennen Johan Langaard i 1934 skriver Munch at han fant motivet til Alma Mater på Nedre Ramme gård. Mest sannsynlig er det landskapet Munch tenker på her; bukten, åskammen med furutreet og bjørketrær, havet og de slake åskammene ute i horisonten. Morsskikkelsen er etter alt å dømme inspirert av barnepiken hans, Oline Fløtholen fra Løten.