Sommeren 1933: Etter å ha fått overbrakt Løten-nyheter av journalisten fra Hamar Stiftstidende reiser Edvard Munch på overraskelsesbesøk til Ole Thingstad på Englaug. Han tar toget til Ådalsbruk stasjon og går derfra til Englaug. Fødestedet er akkurat slik Munch husker det; til og med den gråblå døra til gjesterommet, hvor de sto da de som barn skjøt med pil og bue på stalldøra, er akkurat som før. Munch mener at til og med hanen på tunet er den samme.

Vennen Ole Thingstad er nær 80 år på dette tidspunktet, og de to barndomsvennene storkoser seg når de mimrer tilbake om de glade sommerukene Munch tilbrakte på Engelaug som både 11 og 18-åring.

Da Munch blir med Olava Thingstad ut i fjøset for å se på dyra spør han henne hva de skal gjøre med den lille spekalven der? Hun svarer da; «vi får vel fore på’n og slå i hæl’n», hvorpå Munch reagerer med; «for meg ville det være som å avlive en snill tante eller onkel.»

Munch er fortsatt veldig fascinert av historien om Kristoffer Svartbekken, som han hørte i barndommen, og han bestemmer seg for å besøke stedet der Svartbekken ble henrettet. Taxisjåfør Olav Karlsen fra Ådalsbruk, som kjører Munch opp dit, blir tilbudt en Munch-tegning som takk for skyssen, men takker nei…